Oxford Advanced Learner’s Dictionary/0194316491

Right, now it is decided, Gin and Tonic is to be a pure English blog. Why, you may ask, is that? Well it is a known fact that if you do not practise you cannot master, I have therefore decided to make sure my English does not decay. This way, I am prepared to write English at university and when making a written statement to the Metropolitan Police of London after their successful capture of the drunken Norwegian that terrorized the bars of the City and ended up in an IRA demonstration due to his English turning Irish when passed 120 units..

And something that is very important when writing is a good dictionary. I am aided by that of Oxford’s, but being human spelling and concord errors do indeed occur now and again. I do not use any sort of program to check for them, I believe in correcting one’s own mistakes and especially those done when writing, so if you all would excuse me, I have now this little peace of my mind in written words to check for errors the old fashioned way.

I am SO materialistic right now…

Eg vil ha heimekinoanlegg! Og ny tv! Men har eg råda til begge? Med auka løn, vil eg sei ja. Januar = ny tv, og februar = heimekinoanlegg! Då kan eg nemleg droppe å kjøpe meg stereo, bere kjøyrer alt på anlegget! Og med blu-ray skal det sjølvsagt vere. Masse snacs på komplett.no! Skal ta meg ein liten tur rundt for å finne beste alternativet.. om det er billigt nok kan eg også stikke av med ein miniPC i tillegg! Jippiii! Om eg får anvendt pengane riktigt i desember, kan eg sleppe tulleutgifter dei neste to månane og ha ekstra til overs! Som i ei europrisreklame utan ekle dama m/fam! Må på europrs, da. Eg skal jo spare pengar på heimevin.

Jul

Eg ser fram til jula i år. Eg gler meg til å få ha familien samla rundt meg, og få nyte julefreda og alle dei små gleder som jula tek med seg, i ro og fred. Det som eg ikkje eigentleg ser so mykje fram til, er julegåvene. Først må alle som skal motta dei kartleggjast, so må du sette opp budsjett over kor mykje som skal gå ut i gåver i år, so skal alle namna settjast saman med ein gåveartikkel som du må bruke tid på å oppdrive. Det er herlegt å få gåvene, men du verden som det tek på å skaffe dei som du skal gje bort! Dessutan blir det noko stress etter julekvelden også når det skal byttast gåver. Personleg gidd eg ikkje bytte med mindre det er til dømes klede som eg har lyst på men som kom i feil størelse eller om der er noko anna i butikken eg fekk dei frå som fristar. Eg meiner, gåver er gåver. Det er noko du ikkje har betalt noko for(direkte i alle fall) og som du har fått oppi hendene med den tanken bak at dette skal du få hjå meg, ver så god. Takk. Det som sjølvsagt ville gjort det heile enklare var som du kunne få ein lapp at “Hei go’jul, dette berre kjøpte eg på europris fodi eg føler det er mi plikt å bruke pengar på deg.” Då kan du berre bytte utan å føle deg som ein hjartelaus satan som drit i folk rundt deg og heller skaffe noko som i alle fall latar til å vere kjøpt med mål og meining. Eller du kan droppe denne personen frå lista neste år, og heller gje den gyslege vasen til tante Gunnhild. Ho eig ikkje smak uansett og insinsterar på å gje deg grelle strikkagensarar som klør, er kostant to størelsar for små og har sennepsgul farge og kattemotiv til jul kvart bidige år. Det er jo tanken som tel, skummelt nok…

Eg har mange på mottakarlista i år. Heile fire kommuner er representert og mange familier. Dette er fordi eg legg eit puslespel når lista settjast opp. Ein person kan ikkje få og så ein annan ikkje, dei er samankopla på eit sett. Det som er artigt med lista er at den jau veks. I år er det heile 10 personar på den som ikkje var der i fjor, og eg veddar på at 5 av desse ikkje har tenkt å gje ei til meg, men det drit eg i for eg har sikra meg i fall dei skulle hugse meg i år. Gåver på etterskot er heller ikkje å undervurdere “Eg missa denne millom seta i bilen” eller “Den fall ut or posen i bilen” eller “Du veit korleis posten kan vere i juletider, den fall visst or sekken i bilen.” Fantasien er på sukkerspeed i jula, og underernært, so der er nok å ta av.

Og i jula er faktisk fantasien underernært. Jula er tradisjonar og gjentaking. Juletredet blir gjerne pynta på same måten med same juggelet, og maten er den same, og tidspunkta er dei same, musikken og tvprogramma er dei same og gjerne til same tid som alle andre julekveldar, slik som alt anna. Kleda kan forandre seg, men dei er gjerne innanfør same kategori og fygjer eit mønster. Drikkevarer, julekaker, frukt, servise, julesnop, julegardiner, stearinlys og bortgjøymde boksar med snop. Det er ikkje mykje som endrar seg. Gardinene blir vel skifta kvart tiande år, og lysa bytta ut med nye or same sorten men alt i alt er det oppattaking av tider godne førbi. Det einaste fantasien får drive med er gåvene, og her er det gjerne nokre mønster å ta før seg og tradisjonar du ubevisst fylgjer. Eg og mine kompisat til dømes har hatt snop som gåvekategori lengje. Alltid. Eg tvivlar på at dette fortset når vi no trer inn i dei vaksnes rekkjer, men eg kan tenkje meg at det fortsett so lengje ein har litt lite å rutte med pengjemessigt. Det er ei fin trøst uansett å få Freia julenisse og Pondus juleblad frå Åsmund.  Det er noko eg aldri blir lei av.

Noko anna som kan vere litt kjeisamt med jula reint gåvemessigt er mengda. Der blir heller mindre med åra, og det kan plage ein litt om ein har familie som liker å gje litt ekstra. Eg kan eigentleg ikkje klage, eller faktisk so kan eg ikkje klage i det heile tatt. Dei er blitt særs brukandes, og større og tyngre og dyrare. Som egblirspistpådo-mannen i Jurassic park sa til vetle guten me grøne kikkerten: “Is it heavy?” “Yes” “Then it’s expencive, put it down.” Eg fekk forge jul ei bråte med tyngre og dyre gåver, og er særs nøgd med det. Noko som ville vore endå artigare var om eg faktisk fekk brukt dei snart. Men med tanke på at eg skal flytte no snart, og bli kjøkensjef på eige kjøken trur eg at stavmiksaren skal få ta føre seg nokre sausar no og då og ikkje berre støve bort.

Men eg har vel gjeve inntrykk av å både like og mislike jula. Eg skal bere fortelje at eg elskar jula med alt tilbehør bortsett frå ribba. Eg nafsar litt på pinnekjøtet og et ellers tilbehøret, for med julemiddagen er det faktisk tilbehøret som er godt, ikkje sjølve hoveddelen. Men ellers er alt vel. Til og med å blakke seg på julegåver er heilt ok, for eg får det jo tilbake i form av gåver sjølv, og sikrar mang ei laaaang seanse med presangopning rundt om i dei mange heimar der mine gåver blir stappa inn under eit overpynta tred. Eit tred som berre ventar på at 31. desember skal kome slik at det kan kaste den grøne drakta, alt på ein gong, utover golvet dagen før det skal kastast or hus for å unngå nett det. Hint: Kjøp Edelgran. Vakkert blågrønt med nåler som sit heilt til vatntilførselen sviktar. og bland raudvin i gløggen frå første stund. Då blir liksom alt so mykje lettare å takle: “mamma, kan vi pakke opp gave snart??” “Vent no litt, klokka e berre fire enno!” — “mamma! e vi fæædi no?! ej vil pakke opp gave!” “NO må du roe dej ned, no skal vi ete middag først åso fe vi sjå.” — “mammaaa!?!? ej e mette mamma! gave!” “No fe de vere NOKK! sit i ro å et opp mate din ellers sende ej gavene til ongane i afrika. Tenk på dei som ikkje fe gave du!” –gløggmevinoppi— “JAAAAA!!!MAMMA!!MAMMA!!!SJÅ KA EG FIKK DA!!!! BRANNBIL ME LYS Å SIRENE Å TROMMESETT!!!!!” “Så kosli da, vennen…”

God shopping!

Eg vil ha den no!

Eg har venta lenge på fredag 20. november. Kvifor? Enkelt og greit fordi dette var dagen då noverande leigetakar skulle forlate bopelen slik at eg skulle få overta den. Men før eg flyttar inn den 1. desember, vil eg sjå og vurdere leiligheita. Ikkje for å avgjere om eg vil ha ho, men fordi eg vil visualisere litt, planleggje møblering, plassering og logistikk. Sjølvskagt skal eg også gjere mitt ytterste for å få løyve til følgjande to ting: Bytte seng og måle.

Eg vil byte ut sengja som stend der i dag med mi eiga utvilsamt meir komfortable, dyrare og ikkje minst private seng. Kven veit kor mange som har brukt den senga som på nuverande tidspunkt står der? Og ikkje minst kva dei har gjort i ho.
Eg kan forstå huseigars problemstilling, nemleg mangel på lagringsplass. Men eg har løysinga på dette, nemleg å late meg plassere ho på loftet åt ho mor! Der står den trygt ei stund frammøve til ho eventuelt flyttar til sumaren. Men mannen er vel vrang og meiner at eg kan settje mi seng der i staden. Kjem ikkje på tale. Eg vil ha den lurvete senga hans på loftet til mamma og MI jekla seng i liligheita. Eg skal garantere at senga ikkje kjem til harme og seie som sant er at om ho so gjer skal eg betale for heile makkverket. Eg kan jau alltids sege ho på finn.no! Folk kjøper alt moglegt skit og loppemarknaden er sjølvsagt eit godt alternativ. Eg synst no om eg skal få ytre meg fritt(MIN blogg!), at ein som huseigar med fullt møblerte leiligheiter/hus/hyblar bør ha ei form for lokale til lagring av slike møblement. Men det kan hende han ikkje tenkjer over at enkelte av oss faktisk har nokre møblar sjølve og at eg ikkje liker å sove i same senga som Gud-veit-kven har liggje i før meg.

Det andre eg skal presse gjennom er måling. Eg vil gjerne måle om heile leiligheita. Dette har eg no mykje tid til fram til eg skal flytte, det blir fargar som er anonyme og glir inn og som han godkjenner. Dessutan hadde ikkje den som måla den andre leiligheita, den veggivegg som eg budde i først, akkurat valt dei mest nøytrale fargane heller med knallgult og tydleg grønt i entreen. Eg vil nok gjere tydeleg betre val, og om han trur eg som mann ikkje kan vere i stand til å gjere gode val på fargefronten so skal han vite at eg har vokse opp med interiørdesign som andrespråk i heimen. Det vil berre gjere leiligheita meir attraktiv om den er nymåla. Eg ser ikkje noko negativt i det! EG betalar, EG utfører arbeidet og HAN får ei mykje kjekkare leiligheit! Det er eit vinn-vinn prosjekt, og om det er inventaret han er redd for, so skal han vite at eg er etterkomar av dei største oppussingsgalne familiene i heile regionen. Eg har pusta inn meir måling og vore gjennom fleire forandringar av hus sine utsjånadar enn dei fleste andre. Eg trur mi kjære mor har tatt fram målarkosten og fargepaletten i samtlige husvære ho har tatt meg med til. Og pappa har pussa opp huset vel tre gongar på berre 18 år, og for ikkje å snakke om ombyggjing! Og mormor&morfar har pussa opp fleirfoldige gongar, og farmor har stadige prosjekt på gong og onklar og tanter og rett som det er alle i heile slekta! Og morfar er fagmann og mamma er ekspert etter to nybygg og vel so det. So han skal ikkje frykte at eg ikkje har vit nok til å dekke inventar og golv før eg tek til, og eg har sjølvsagt hjelp og assistanse av fleire erfarne frivillige.(… som deltek utan noko reellt val eigentleg^^)

Eg har motteke etteretningsrapportar om at dei har pakka og styra heile sundagen, so eg reknar med at eg skal få prata med mannen i dag på ettermiddagstid. Fram til det skal eg shoppe litt.

Fail

“Budsjettsprekka i desember vil bli av ukjende proposjonar.” Det rapporterar administrerande direktör i Kristian Andreas Voldnes F/U.

Seriøst, eg må sikkert ta drastiske tiltak i bruk, spesielt om tannlekjarkontoret sender rekning i desember! Eig gåve i gult og kvitt med hint av svart, heller nøytral lukt i trass noko syrleg boquet og trasig konsistens. Det heile pakka inn i tidsriktig kvit med plastikk og kvalitetsmerka med “B-Économique”. That’s trouble, right there!
Ei rekning frå den kanten vil setje meg økonomisk or spel, med mindre eg kan betale med desemberløna som eg mottek i januar. Eg trur ei runde med telefonering er naudsynt.
Men so har eg faktisk i augeblinken pengar til å betala tannlekjaren OG Eiksundsambandet, men eg treng ein legetime i desember, og etter det har eg forhåpentleg ein resept på tøysedrops med beroligande virkning som skal kjøpast or apoteket, og om eg spelar korta mine riktigt skal eg få måle leiligheita mi når eg endeleg får ho no i slutten or november. Det vil koste meg pengar alt i hop, og etter Eiksundsambandet har klart å finne ut kvar eg bur, og sende meg purrefaktura, trur eg nok at eg skal klare å bruke dei resterande pengane på dei vettuge føremåla der.

Det som bekymrar meg, er sjølvsagt julegåvene, og eg fryktar at eg må strykje nokre namn or lista, eventuelt gjere modereringar i innhald. Eg har per dags dato ei fullkomen liste over kva som skal til kven, og vil aller nødigst ta i bruk korrektur på dette. Men, som dei sei i helse-Noreg, må ein so må ein, *chop-chopery-chop*.

Eg har sjølvsagt tenkt over det å skaffe kredittkort som eg vil bruke i London slik at eg får rekninga i januar utan at rentene har fått tid nok til å verkeleg gå bananas. Då kaneg bruke ca. halve Londonbudsjettet på gåver og rekningar. Pluss at eg får høve til å gå inn i 2010 med gjeld! Wee! Og eg kan sleppe å tenkje for mykje på budsjettet der borte, då kan eg liksom bruke litt av pengane i januar i desember liksom. Det vil bere betre heile turen trur eg.
Og kven veit, kanhende eg går inn i januar med høgare løn og sikra arbeid?

Little miss USA

Me not get point! Honestly, the whole thing is arranged for ugly parents to show off their less ugly offspring! Future silicone babes! I cannot see the facination! “Oh, she loves these pageants, because then she can feel like a real princess!” Princess! Like a REAl princess! Does the woman even know what a princess does?? Yes, some times princesses wear nice dresses and are generally wearing nice clothes, but they don’t dress up in an enormous pink polyester composition that sparkles, put on a huuuge smile and stroll over a podium in front of people while being described as a person that “enjoys taking baths, singing, dancing and fingerpainting and when she grows up she wants to be a ballerina.” I am personally insulted as a royalist to see that grown up women who are allowed to breed can possibly belive that this is the way to be a princess!

Do they even consider how this sort of competition affects their children?  All the make-up? The hair? The nails? They are but trained monkeys! Or even more accurate, contestants in a dog show. Hours of hairspray, perfume, self-tanning lotion, foundation, lipstick, consealers, blush, rouge and all that jazz just to walk in on the podium and back to your mother, while a group of unattractive old people are judging them and giving them points. Imagine how the child reacts! I am convinced that these children are going to suffer from either extremely high og very low self-esteem. I think it is time for someone to do something! Hello social services! The children should be removed from these parents as they are very much responsible for destroying their child. I do not see how dressing them up and showing them off is going to have a positive effect on them. The parent might feel better about her/him self, but the child is doomed to be a difficult one as they grow up thinking that the exterior is all that matters, and that they are more beautiful thatn everybody else and better than everybody else. Why not wait until they are old enough to make their own decitions, then you can send them off to miss teen USA or something and know that it is something they want themselves and not because mama wants the neighbours to admire her. One of the girls I have just seen on the telly, looked like a doll. Orange skin, with blond hair that was bigger than her head, red lips, blue eyes, teeth unnaturally white and dress with cleavage(Point being??) and a perfect performance. She was apparently attending several of these freak-shows annually! She won the whole thing in her division, but later the judges discussed it and gave the title to the first runer up, but allowed “Story”(the orange doll) to keep her crown so she wouldn’t get sad. The mother actually didn’t tell Story about this because she would not understand that it was not her that won, and would not remember the exact pageant either, the mother explained. It is clear to me that the poor girl is not going to run for president as long as her mother has her living off carrots and water and refuses to let the girl leave the house unless she is attending another beauty competition.

And just to point out the extreme ridicule of it all, the divitions where: 0-2 yrs, 2-4yrs(toddler division) and 4-6yrs. Babies were wearing pink dresses and make-up and was carried by their parents out in front of the judges. SICK! I call it, completely twisted! At least the dogs get to socialize during these competitions, and the owner is judged as well. In this macabre show, the fugly creators and owners were safely hidden from view behind the curtain, aggressive and irritated at their children for not performing to their sky-high expectations.

My conclution was after ten minutes: Put the parents in a cage and let the children back into their natural habitat, where competition is based on skill and not genes.(But they do actually deserve a prize though.. The girls were very cute and beautiful when not dressed up and painted like some 15yr old girl, and this in spite of rather not so nice looking parents!)

Eit spørsmål om pengar

Pengar eg heller festlige greier, det kan anten vere det som gjev deg livet eller tek det bort, som gjev deg moglegheiter eller brutalt kastar deg ut i ein sump av gjeld, inkassovarsel og salg av nyrer og prosistusjon bak Kiwi. Eg for min del får inn ei grei mengd i månaden, men etter dei første dagane etter at løna er komen inn på konto er pengane straks på like lavt nivå som Jehovas vitner i bursdagsselskap. Skremande.

Det heile har faktisk blitt heller verre no når eg set opp budsjett, held det og fører reknskap. Eg grøssar kvar gong eg ser over verket mitt, og finn ut at ikkje berre har pengane silt stille og rolegt ut or alle fire kontoane mine, men jammen er dei ikkje gått til vettuge formål også! Straum, leige, gjeldsnedbetaling, Londontur, julegåver, bensin, mat(minste posten, faktisk), Tren, Vinmonopolet… You name it, it’s there. Og skal sant seiast so kan ein bønt å lure, kvar skal eg ta kinobilettane frå? Eg har nemleg satt opp enkelte faste postar i budsjettet: Husleige, straum, gjeld, psykolog, Tren. Det som er att etter dette blir satt opp i eit eige budsjett med utgongspunkt i dei pengane som blir att etter at det første er betalt. Då kjem postane Vinmonopolet, bensin og mat opp. No når eg skal til London er det satt av eigne postar til den turen pengemessigt i Desemberbudsjettet, og julegåvene vart klargjorde på badegolvet hass far på slutten or Oktober, so det er i orden og skal kjøpast i to omgongar: Noreg i november og London i desember. Enklet og greitt:) Men moro utanom Londonweekenden min det har eg ikkje mykje plass til. Men fram til no har eg heller ikkje hatt noko større behov for å gå på kino, og nøyer meg med ei flaske vin saman med dei få venene eg har her heime som ikkje er spredde utover Noreg som bistandspengane utover verda.

Og, nei. Eg er ikkje blant topp 10 på Vinmonopolet si liste over kundar per liter. Heller på topp 10 kundar per besøk, og det er meir pengar til bensin enn alkohol i budsjettet. Mat blir litt vanskeleg planlagt grunna mix, for der settjast mat på kontoen der, som trekkjast or løna mi, so då blir det mindre å kjøpe inn. Men eg skal endre denne vetle trenden min. Definitivt på veg mot eit betre liv, er eg! Og klarer eg å halde budsjettering og reknskap inn i nyåret, so er eg øve verste kneika(tolv veker) og vil antakleg halde denne skikken resten or livet.(Wee! Økonom… Er det eit greit betalt yrkje, tru?)

"Pengar er betre enn fattigdom, om so berre av økonomiske grunnar."
-Woody Allen

Korleis funkar dette?

Heile blogginga ville vore mykje enklare hadde eg visst korsleis ein fekk til forskjelligt… Eg lyt prøve meg fram trur eg. Ingen annan utveg.

OKIDOKI! Fann ut ei masse bere takka vere mi evne til å trykkje på knappar! Wee!

Booze, naughty words and a dash of fatigue…

First, I am completely aware that I have used the phrase ’sodd it’, a naughty phrase, and the explaination is simply that after having attempted to make Gin & Tonic a possible alternative to ‘kristian.wordpress.com’ -very dull- I simply had had enough and typed ’sodd it’. The plan you see, was that if this name was also taken, I would simply do the create-a-blog ritual tomorrow or thursday or any other day when I am not tired and in a bad mood surrounded by several boxes, empty and full(I’m monig, you see), waiting for the spotify bitchtrollfromhell to shut it and let my playlist do it’s thing. But it was actually accepted(to my astonishment) and thus here we are, a blog named Gin & Tonic on a naughty phrase adress…

Second, I won’t be writing in english all the time, just wanted to do that now, after all the whole thing is named Gin & Tonic, a very english drink and one that actually gives a hint of who/what I am: The Gin, by some described as liquid Christmas tree, and by others as total crap, is something I belive is going to be one of my own personal favourite spirits. Loads of ingredients, several recipes, hundreds of producers and either loved or hated and usually makes quite an impression. Mix this with the horrible tonic water and add a slice of lemon and some ice, stirr and enjoy. Lovely. I think that gin and tonic water makes a nice blend, but separately they are not that enjoyable. I have been spotted mouthing the Bombay saphire, but honestly, that only happened once, and there had been some schweppes involved wich made the whole thing a tad more effortlessly possible. But being completely exhausted, I have now completely messed this up, and the point has allready been brutally printed in words in the part about the gin. I had planned to explain that I am a G&T, made up of several ingredients that are separately either nice or not so nice(tonic water*urgh*) but when stirred togehter, a match made in heaven. And of course, some likes the g&t, others absolutely dislikes it. Completely understadable. But have you ever stopped and rather started thinking: Does the drink like YOU?

Now, as I am reading this badly written first post of mine(sorry about the lack of full stops and spelling errors and made up word combinations) I am really starting to feel my eye lids becoming heavier and heavier. I think it is time to say good night and turn in.

-”Oh,let’s have a gin and tonic!” , The Queen mother